Jeg misunner virkelig de menneskene som alltid makter å fokusere på det hyggeligste i livet.Jeg kjenner ett par her i vårt velstående Norge.Av og til lurer jeg på om de bare tenker det for å overleve hverdagen.Det snakkes jo om den beinharde realiteten.Hva skal en gjøre for å møte noe så dystert.
En meget dyster ting jeg kjenner godt til er fattigdommen i den tredje verden.Jeg kan ikke legge den bort så lett.Men jeg har en viss forståelse for at rike mennesker i ett land som Ecuador stenger seg inne for den realiteten som omgir dem bare ett steinkast unna. Jeg kan fatte at fruen i huset jeg bodde prøvde å lulle barna sine inn i en rosa drøm. Det fikk meg til å undre hva pengene virkelig kan gjøre med ett samfunn. Nær ved bodde indianerbarn uten sko i falleferdige skur, og alkoholismen der var påtrengende.
Så,hva med oss nordmenn? Vi har jo en slags halvsann myte om at vi ikke har noe klassesamfunn. Vi hadde Kong Olav på trikken og hele Gerhardsengenerasjonen hadde jo en forbløffende slagkraftig aura.Sosialdemokratiet var svaret og veien. Og hva nå? Bare å lese en feilparket sjåførs reaksjon i dag får det til å grøsse på ryggen.Han kan visst parkere hvor han vil siden det ikke er noen sak å betale noen skarve bøter.Alt legitimeres med hans svært gode lønn.
Siden jeg forlengst har døpt kommunismen,misunnelighetens ideologi,fritt etter Winston Churchill har jeg lite tro på at det hjelper å begjære min nabos lønnskonto.Inflasjon er en sak for økonomene. Jeg bryr meg fiint lite om at Røkke har mange soverom på hytta si.Det spiller ingen rolle. Isåfall så lenge han ikke gjør noe nummer ut av det. Er det janteloven? Nei,se på Northug. Han legger jo knapt skjul på at han er en fremragende skiløper.Men han drar allikevel ikke fram lønningene sine,og er klysete utenfor skistadion som visse fotballstjerner. Han tråkker ikke på noen unødig
Faren ligger i det at pengene har formet oss slik at vi ser ned på «de andre»,de som lite har eller er uteliggere. Det er lett å håne fylliken på hjørnet. Men hans problemer kan nettopp ha begynt med en høy lønnskonto,hvorpå det gikk overstyr. Han er ennå en personlighet. Slik de fattige i syd-Amerika er personligheter. Jeg husker ennå historien om ordføreren i Tyskland som tømte parafin på en uteligger og lo hjerteløst.Ordføreren fikk heldigvis fyken.Kanskje vi i all vår olje og velstand burde lære av slikt.Det har vært noen tøffe holdningskampanjer mot røyking her. De burde laget en mot klasseforakt også.