Siden sist jeg skrev noen linjer her har jeg hørt at verden er på randen av krig. Iallfall er det visst sånn ifølge Fidel Castro, selvutnevnt statsmann av Cuba. I hans øyne har USA tenkt til å iverksette atomkrig for å kneble Iran og Nord-Korea. Dette fra mannen som eksporterte revolusjoner på 60 og 70-tallet. Mannen som har bursdag samme dag som meg dessverre og som Sv-folk av en merkelig grunn vil gi fredsprisen. Etter 7 reiser til Cuba fatter jeg nå hva han prøver på. Han er avhengig av å skremme cubanerne på alle måter, for de lever som hjemløse hunder.
Den nesten halvdøde legenden måtte vise seg denne sommeren fordi selv hans eget folk begynte å tro at han døde for en stund siden. Nå er han i gang med talene sine igjen selvom jeg tviler på at han bruker 7 timer på cubansk tv som i 98. Visstnok er mange cubanere ennå livredde for at USA snart invaderer. De burde ønske det var sant, men de har slik sett lite å frykte. USA har nok å stri med andre steder. Men det kongen sier sitter godt. Slik var det i Norge i gammel tid og slik er det ennå på Cuba.
Allikevel er Castro smartere enn de gamle kongene. Han lar bror Raul ta den daglige styringen mens han og kan la den løse kanonen Chavez ta seg av den uærbødige delen. For Venezuelas Chavez er den som skjeller ut USA om dagen. Dessverre er det nok større risiko for krig pga av Chavez akkurat nå. I Venezuela kommer det i lett psykotiske bølger.Striden om FARC -geriljaen i Colombia roet seg nylig grunnet Presiden Uribes avgang i det landet. Men Castro trenger ikke nevne slikt nå. Hans ville prins i sør Chavez tar seg av beskyldningene om USA-invasjon månedlig.
Selv SV hadde nok glemt Castro en stund nå. Men for de vanlige cubanerne er nok det uansett uvesentlig siden Cuba er en fiasko av ett land. Det såkalte sosialistiske eksperimentet skiller seg lite ut fra annet mafiavesen. Det er bare en gradsforskjell fra Pinochets chilenske prosjekt og krigen den er allerede i gang i Colombias jungler. Fred i Colombia er det stort sett bare for de FARC-medlemmene Chavez gir kost og losji på hans side av grensa. Revolusjonen er død,leve revolusjonen sier man da. Dessverre er det ikke over.