Endelig er det i ferd med å skje igjen. Endelig kan det bli ett nytt år i Sør Amerika. En vidunderlig tanke synes jeg. Den har utviklet seg grønn og fiin gjennom mange år. For noen er det kanskje intet fremskritt men jeg vet at den dagen jeg takker for meg vil det være noe av det jeg vil se tilbake på med stor glede og iver.
Planen nå er å hjelpe ett jesuittrelatert prosjekt i Manabi på kysten av Ecuador. Jeg kjenner stedet fra før. Der var jeg engelsklærer for snart 10 år siden. Lite har forandret seg der på denne tiden, men jeg har savnet litt av folkelivet der nede. Også er det så mye greiere når jeg alt har kontakter pleiet gjennom mange år.
Mange tanke farer igjennom hodet nå når jeg er så nær ett endelig svar. Også det at jeg denne gangen ikke utelukker å bli værende en god stund lenger om det blir ett alternativ. Den tanken er fristende. Riktignok er det ikke Paris eller New York men så har jeg heller aldri hatt noe brennende ønske om å dra dit heller.For meg er Manta,Guayaquil og Bahia mer fristende og en svipptur til Santiago eller Buenos Aires.
Ecuador er ett stagnert land, og derfor er det desto bedre å kunne bidra på mitt vis. Her i Norge mangler de fleste noe materielt. Ingen lever opp ufrivillig i en rønne her. Klimaet er klart langt,langt bedre i Ecuador til tross for vulkanene. Lange vinterkvelder i Buskerud vil jeg ikke savne, det husker jeg godt fra siste opphold.
Det sentrale er at det er endel å brenne for der nede. Jeg drar overhodet ikke for å misjonere men blir jeg spurt kommer jeg ikke til å legge skjul på mine overbevisninger. Allikevel er det ikke derfor jeg drar ned. Jeg drar fordi dette interesserer meg mest av alt nå. Dette varierte kontinentet fylt av så mye historie og konflikter,og en utrolig natur gir mer på ett år enn Buskerud på ti. Å leve enkelt er bare en viljesak,enkelhet er ikke fattigdom. Og status er uvesentlig for meg. De synes allikevel en med universitetsstudier høres fiint ut. Det er bare en tittel. Det er ingen verdighet i en tittel, hjerter vinnes bare på det personlige plan uansett. Derfor må det bli noe av dette, det er det jeg håper og tror!
Hei, Espen!
Det er interessant å lese dine betraktninger. Det er mange måter å leve livet sitt på. Jeg skjønner din fasinasjon for Cuba og Ecuador. Jeg har jo reist litt selv, og tror et enkelt liv kan være bedre enn vårt evige statusjag. Buddhistene sier jo at hvis et menneske eier flere enn 7 ting, er det tingene som eier mennesket. Jeg håper virkelig du kommer deg til Ecuador slik som du planlegger. Og så håper jeg at jeg kan besøke deg der en gang. Det hadde vært veldig spennende. Lykke til!!
Hilsen Jan Thore