Når en prest skriver en bok om bibelen kommer følelser i sving. Sex og kristendom på en gang er en eksplosiv cocktail.Dit jeg drar om kort tid er det politiet og opposisjonen som hisser opp folk..visstnok.Det og i tillegg en illsint og lett fornærmet president.Følelsene tar overhånd.En kjent rapper sang det som er ganske innlysende,vi er tross alt kun pattedyr,organismer blant mange på planeten.
Jeg er tross alt glad for at vår egen statsminister ikke er så oppfarende.Han er nok sikkert sint nok på kammerset men er noenlunde verdig. Den «kjære» president Correa derimot,han stoppet engang bilkortesjen sin fordi han trodde noen gestikulerte og enden på visa ble at Correa hoppet ut av bilen og fotfulgte en stakkars,skarve taxisjåfør med livvakten på slep.Det endte med 6 timers glattcelle på den arme sjåføren.Noe sier meg at Stoltenberg ville holdt seg i bilen.
Britene er jo kjent for understatements og bitende satiriske kommentarer..så fiint språk er ingen garanti for en verdig diskusjon.Men å lese nettkommentarer rundt omkring i verden er som å skue ett hav av uslipte følelser.Alle har vi lyst til å blåse ut i blant.Men på nettet? Engasjementet kan bli like bra uten trusler og personlige karakteristikker. Det er vel slik at om vi ikke løfter språket opp av gatenivået så kan det jo hende vi begynner å oppføre oss deretter,bare spør president Correa.
President Correa er også kjent for uttalelsen om at pressen dessverre ikke kan kontrolleres av ham.Til forskjell sier Uruguays president Mujica denne uka at selv om pressen kan irritere ham så er den beste presseloven den som ikke eksisterer.Nettopp Mujica var en blodrød geriljasoldat.En kan vel si at han har nyansert sine standpunkt med årene,og ære være ham for det.Det minner om en viss Mandela.
Noe av det mest triste jeg leser er kommentarene om mexicanere.At de skal være ett slags lavpannet folk som bare produserer Zetas og andre narkokartell. Argumentene lyder kjente..de stjeler amerikanernes jobber,grensene bør stenges og de må være dårlige mennesker. De som kjenner Mexico litt vet at det ikke er slik. Men følelser er følelser. Slik var det jo på 30-tallet også.
Akkurat som jeg ikke føler meg så veldig ansvarlig for Hells Angels i Norge gjør mexicanerne det med sine bad guys. Få vanlige mexicanere ba vel om å få en slik fryktelig narkokrig å hanskes med.Sannheten er rimelig komplisert og innebærer jo og kjøp av narkokartellenes produkter,blant annet fra berømte mennesker i Hollywood.De gir vel blaffen i Mexico der vil jeg tro men det har jo alt fått mange konsekvenser innad i USA..som med den arme jetski-kjøreren som kom litt for nær ett mafiarede.