Norge er i sannhet ett snodig land.Det er snodig fordi det finnes så mye forskjellig her.Det har ofte vært sagt at Norge før innvandringen var så homogent og kjedelig.Det er jo bare det reneste politiske sludder.Det er såpass mye her fra før at pakistanerne faller helt igjennom.Det vil si at alt Abid Raja en kommer med så slår det ikke kontrastene i Oslos underholdningsverden i går.Det var «normalen» utgjort av ett voldsomt styr for at noen norske b-kjendiser skulle danse seg til seier i en avlegger av andre lands tv-hit.Samtidig sang den berømte countrystjernen Toby Keith på sin fullsatte konsert i Oslo.Kontrasten mellom ballkjoler,paljetter og det fiine mot Cowboyhatter,boots og det folkelige.Og likevel,alt dette har hatt sitt utspring ett annet sted.Det er på norsk jord,men greia er amerikansk,både det fine og det folkelige.Lillebjørn Nilsen sang vel at det er flere cowboyer her enn i USA,og det tror jeg ham på.Det andre er vel mer en drøm om ett slags adelsskap,og det nærmeste en kommer adelig i dag er vel nettopp Hollywood og Oprah Winfrey.Så hva er da norsk?Ikke «Ruback» iallfall.Det er jo Ivo Caprino på lykkepiller fra en hviterusser.So,en blir litt satt ut.Jeg rømte heller inn i en annen anglosaksisk drømmeverden,Harry Potter.Ikke at det var skremmende akkurat.Jeg synes vel heller de er mer skremmende at denne dansegreia er så populær.Det må være en familyting,for dem som spiser pizza sammen hver lørdagskveld.Lenge siden jeg gjorde det.Men hvorfor denne lengselen etter noe fiint og fjongt.Jeg fatter det med b-kjendisene.Nordmenn liker at det er folk vi føler vi kjenner og liker.Men ball og kjoler?Jeg var så heldig å få se cubansk karnevalsopptog i september.Der glitret det også.Er det noe universelt?Kjeder vi oss såpass at vi må «»glitres» i senk?Kramer på Seinfeld kalte det «Glitterati»,folk som skinner og glinser.Det må vel muligens til.Vi må vel føle oss fjonge i ny og ne,i lag med folk vi «kjenner».Allikevel føler jeg ikke at jeg har gått glipp av noe ved å sløyfe dansingen.Faktisk var det mer fascinerende å se fra Toby Keith-konserten.Hva er det med country?Er det den tungsindige tonen som treffer folk i distriktene?Er det noe melankolsk som slår spesielt bra an her?Jeg vet ikke.Når jeg selv føler meg melankolsk slik det ofte er her på høsten hører jeg heller på reggaeton,lyse toner fra lysere breddegrader.Det får sommeren fram i sjelen og tvinger melankolien ut,men ikke mørket.Det er nemlig ingen tvil om at sommeren og våren er aller best uansett.Den finne tida er grønn og varm ikke full av is og slaps.
nov 22