nov 11

Winds of change

Dette var i grunn en litt spesiell uke ute i verden.Berlinmurens fall ble behørig feiret.Og de gamle heltene ble minnet,som Lech Walesa.For de som er for unge til å huske dette må det ha vært litt kjedelig.Jeg har vel litt fordommer der,men jeg har en følelse av at MTV Music Awards scorte noe høyere hos dem.Det er nok ikke noe så nytt.Sky Channel hadde jo alt kommet i 89 og sveisene begynner jo å minne om den tiden.Har jo til og med registrert en slags nyskapning av gamle gode Alphaville.Men om jeg først skal nevne musikk som minner meg om den tiden der må det være Winds of Change.Den kom nok ikke akkurat dagen muren falt,for det skjedde jo ganske overraskende for mange.På ett vis så blir det vel noe nostalgisk over det,men det Berlinmuren symboliserte,ideologienes krig er slett ikke borte.Det føles kanskje tryggere på ett vis å vite at det store sovjetiske imperiet er historie.Men de ideene som grunnla dette horrible riket finnes dessverre ennå.Kanskje Europa blir spart denne gangen,for en tid.Men jeg har en guffen følelse av det som skjer borte i Venezuela nå.Det er den samme retorikken,CIA og amerikanerne med sine sionistvenner står bak alt som er galt.Det sies at Chavez nå snakker om krig for å få folk til å glemme den kjedelige energikrisen som har rammet nesten hele Syd-Amerika.Uansett husker jeg både Ceaucescu og senere Saddam Hussein som gjorde seg til rene keisere og plyndret sine egne land.Det er tegn på at denne mannen ser på seg selv som en slags kommunistisk Napoleon.Han bruker selvfølgelig ikke det navnet,han kaller seg bolivarianer.Men at kontinentet nærmest USA skal ha en slik negativ utvikling mens «yanquiene» selv prøver å gi Afghanistan demokrati er jo nesten ironisk.Afghanistan er en helt annen sak,men om USA i lag med Pakistan omsider fikser en seier mot Al-Qaida nå,kan de komme hjem til ett nabolag i flammer.Det har nok ikke Obama forutsett.Slike ting skjer så fort.Det var jo folk som var overrasket da Hitler tok Polen også.Hva blir det neste?Det har jo vært så mye prat om Palestina,men det blir jo bare en parentes i forhold.Det er i dag kommunistiske regjeringer i Cuba,Bolivia,Venezuela,Nicaragua og Ecuador,og Argentina nærmer seg noe slikt.Kan en stole på at Lula er statsmann nok til å ordne opp med sitt Brasil eller er det her Obama viser evnene sine?Det er ikke alltid The Winds of Change bringer med seg bra ting.Det virker som om verden ikke lærer noensinne.Men slik er vel kanskje menneskene?De er først og fremst seg selv nærmest.For en gangs skyld håper jeg inderlig jeg tar feil.For det er fryktelig det som innbyggerne i DDR måtte igjennom.Jeg har selv sett en politistat innenfra,og det er bare ikke sunt på noe vis.Alt ansvar forvitrer.Alle lider,i en grå trygghet.

Skriv et svar