Endelig har julestemningen begynt å komme.Men det hjelper å ikke ha stresset for mye og allikevel nådd målet for julekort og gavesesongen noenlunde.Men det er alltid andre ting som avgjør det der.For min del er det ikke snøen eller kulda.Kunne like gjerne vært den foruten.Men det er de små tingene.Som å besøke besteforeldres grav med lys,som å se Alene Hjemme igjen og å gjøre ting klart til julemorgen.En spansk venninne møtte minne meg på at der nede skjer det med gavene først den 5 januar.Det burde jeg ha husket.Jeg var selv der nede i vakre Granada og så prosesjonene de har der med historiske tilsnitt.Det er allikevel ikke rart å fatte at det er annerledes.Selv ser jeg på jul som en familiegreie først,deretter en barnegreie.Uten barn og familie blir det noe annet.Jeg så engang at noen engelskmenn møtes uten barn på puben.Det synes jeg hørtes litt trist ut faktisk.En kan jo lure på hvor mye av det som skjer her som er ren Walt Disneyskapt og hva som er gammel og urnorsk.Jeg har iallfall liten sans for de som setter opp lys i ren USA-stil.Har lite imot USA ellers,men hva skjedde med miljøbevisstheten hos de kildesorterende nordmennene?Forsvant den ut med den nyerhvervede luksusen?Husker godt den gangen det var kraftkrise i California,mye takket være en hel bråte villaeiere som absolutt måtte lyse opp svømmebassengene sine.Gudene skal vite at jeg har nok av dårlig samvittighet selv.Men jeg er heldig fordi jeg kan gjøre noe med det.I år var min beste sak å sende pæng over havet til Cuba.Det slår meg at selvom jeg er glad for å ha funnet noe også til mine nevøer,så er nok en rundt 50-55 peso-dollar det som gjør mest utslag av alle de jeg har kontakt med,og som ønsker å feire jul.Det kan jo hende at de må bruke det på noe vi synes ville være kjedelige og vanlige ting.Men om det er nødvendig så er vel ingenting bedre enn det.Jeg ønsket å sende noe først,så fikk jeg høre at en film jeg sendte i oktober ennå ikke er framme.Det vil nok si at den alt har gått på svartebørsen.Så jeg føler at jeg har lettet litt av trykket rundt det jeg tenker på med julen.De som ikke har det så bra,det er jo ikke nøvendigvis de fattige på Cuba.Det kan være mange steinrike barn rundt omkring som har det for kjipt og.Alkohol,drugs og famiekrangler.Det er ikke alle som takler å plutselig skulle gå på «familieball» heller.Eller det kan være noen ikke har så mange igjen.En sak jeg ble litt glad for her i byen var at en familie endelig fikk gravlagt sin slektning som ble drept i Russland da russerne drev ut tyskerne.Jeg synes det denne gutten på 17 år gjorde var idiotisk.Men jeg tenker og nå i jula at han var for ung til å kunne fatte at det var andre som kunne stoppe kommunismen.Hadde han fattet det kan det jo hende at hadde vært her i dag med Churchill som ideal,og ikke Gøring.Ikke vet jeg hva han tenkte,men han var noens bror,og han har gått her i den samme byen som meg.Hadde det vært takt og tone hadde jeg satt opp ett lys for ham og,uansett hvor mye jeg forakter det nazistene satte i stand.
des 23