Det er sjelden jeg blir oppbragt over artikler i vg. Ofte er jeg langt fra enig med sportskommentarene der ,men det er ikke plagsomt. Det er heller ikke veldig alvorlig. Det handler om sport og er ment å være subjektivt, og er det som regel. Det er vanskelig å bli særlig rystet over selvom det innimellom blir litt hoderysting.
Et fåtall ganger kan en få bakoversveis ,da gjerne når det skrives om kontroversielle navn som Maradona, Gascoigne eller for den saks skyld Peter Muller. Men at noen blander fotball og politikk er relativt sjelden. De to tingene har svært lite med hverandre å gjøre, spesielt når det gjelder selve spillet. Men dagens gjesteskribent i VG klarer det og bommer totalt.
Disse VM tider er jo ellers så gode dager for dialog-folket. Sør Afrika ser ut til å lykkes med VM på en storartet måte. Det gleder mange som huske gamle dagers politiske situasjon og minnes alle de sosiale problemene i Afrika. Selv synes jeg det er ganske uvesentlig. Selv juntaen i Argentina lyktes godt med VM i 1978. Men ikke kan en si det gjorde ting bedre der etterpå,og det er ikke mye bedre nå. Men det jeg fatter er den æren og gleden det er for det Sør Afrikanske folk nå og for det argentinske den gangen.
For meg har ett landslags laguttak og spillestil ingentin med en politisk situasjon å gjøre, heller noe med folkesjelen. Skribenten mener han har mistet sympatien for det danske landslag av to årsaker. De spiller ikke så lekent og godt som under glansdagene på 80-tallet. Han ser det som ett tegn på at danskene spiller mer skaninavisk og disiplinært med en stil nærmere Drillos. Han tenker vel lite på at kunstnere som Lerby,Arnesen og spesielt Michael Laudrup er meget sjeldne i små lands fotballhistorie.
Den andre årsaken skribenten har er at ingen av spillerne har noen etnisk bakgrunn. Han nevner Sverige som ett eksempel på motsetningen. Svenskene hadde jo Zlatan. Skribenten aner muligens ikke at samme Zlatan har sagt nei til mer lanslagsspill. So,etter at og legendariske Henki Larsson la opp for få år siden har vel neppe Sverige mange fler med etnisk bakgrunn? Om vi tenker på Norge så er jo John Crew den store stjernen,og vi har ferske Moa. Carew er sannelig god, men neppe særlig bedre enn Bratseth,Thorstvedt,Bohinen og Solskjær var i sin tid,eller Hallvar Thoresen.
Sannheten er at selvom Danmark har hatt endel konservative regjeringer som fører en stram asylpolitikk, så har det null og niks med fotball å gjøre. Trener Morten Olsen tar ut de beste spillerne. Olsen var selv kaptein på glanslaget i 86. Det interessante er jo at en dansk spiller med etnisk bakgrunn, David Nielsen er en tøff target mann og ingen silkefot slik Laudrup var. Nielsen slo aldri igjennom på landslaget men i Strømsgodset her i norsk serie var han meget god.
Jeg fatter at folk har sine utopier. De har vi stort sett alle sammen, og er ofte sjarmerende. Vi håper alle på en fremtid uten krig og urettferdighet. Men å blande en rå politisk hverdag med fotball er å gjøre sin egen utopi en bjørnetjeneste. Det er få ting som forener folk i verden som fotball. Alle som reiser litt eller ser bilder fra VM kan merke det. Derfor koster det meg lite å ha sympati med forskjellige landslag ,om det så er Iran,USA eller Israel. Så i motsetning til skribenten håper jeg danskene gjør det virkelig strålende.