Ett par ting slutter aldri å forundre meg. Det skjer når velfødde,rike vesterlendinger makter å hylle Fidel Castro og Chavez fra sine luksuriøse hjem. Det grelleste eksempelet nylig er filmregissør Oliver Stone som har brukt sin tid på å gi disse karene ett par timer foran mikrofonen «for å gi dem sjansen til å uttale seg».
Dette gjør han fordi det ifølge han er vanskelig for dem å få sagt sin mening her. Vel i våre internettider kan jeg lese syd-amerikanske aviser hver uke, og om det er noen som får uttalt seg oftere enn Diego Maradona så er det nettopp disse karene. Det finnes ingen hverken i USA eller Norge som hindrer oss i å lese hva disse karene mener.
Etter å ha trålet meg igjennom diverse nettkommentarer både her,fra Ecuador og fra USA slår det meg hvor lite konstruktive de som hyller tyrannene er. Ett kjent ordtak fra Garborg om ikke å tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv kunne vel gjøres om til den urett som de ikke er opptatt av. Jeg går ut ifra at mange av meningsfellene ikke har noen problemer med å snakke ut om det gjelder palestinere og libanesere.Så hvorfor tåle det som rammer venezolanere,colombianere og cubanere?
Ett utslitt ekko er argumentet om at Fidel har stått opp imot imperialismen. Har han det? Når gjorde han det sist? Når forsøkte noen å kuppe ham sist? Faktum er at sist gang var Paul Mc Cartney en ung og ny musikkstjerne, så lenge siden er det. Det eneste USA kunne gjort der nede var å gi cubanerne ytringsfrihet og reisefrihet. Men cubanerne har stort sett bare seg selv å by på. Det er knapt olje og null diamanter der. Det finnes kun litt sukker, noen småbruk,litt strender og en hovedstad som kunne blitt som St Tropez,ikke at det er noe bedre enn nå.
Så cubanerne lever som på 1600-tallet. I utgangspunktet høres det ikke sååå ille ut.Amishfolket klarer det jo,og jeg klarer også fiint å dusje med bøtte når jeg er der. Men så har jo amishfolket sin rumspringa der de kan ta ett år i den vide verden og komme tilbake om de vil. Cubaneren har bare noe som kan kalles en flåte om han kommer så langt. Der amishungdommen i verste fall møter narkotika,porno og kriminelle blir cubaneren haimat eller må bli ufrivillig sendt tilbake til det han ser som en trøstesløs tilværelse,om han ikke filmes av CNN da.
Så når de som synes at det er tøft å disse USA for sine mangler, og hylle en diktator fordi han «tør» å tale «makten» imot tenk da på at cubaneren aldri har fått lov til å velge hva han vil. Jeg tror heller ikke Batista og Lansky anno 1957 med den amerikanske mafiaen var noe positivt for Cuba,men i år er det 2010. Det burde ikke være mulig å la seg lure av en annen type mafiosi bare fordi han har ett flott partiprogram.Det finnes ingen fremgang på Cuba,Venezuela er i ferd med å bli ødelagt innenfra med uante konsekvenser. Nå er det kanskje på tide å legge bort partiboka og tenke på folk.