Innen kanskje bare en måned stikker jeg til Charapoto i Ecuador. Stedet ligger rett utenfor feriestedet Crucita ved Stillehavet. Da blir det nok bading. Heten og luftfuktigheten gjør det og nødvendig. Den største utfordringen er som alltid mentaliteten. De jeg skal bo hos er bønder. Det er folk med god arbeidsmoral. Ikke at de ville meldt seg rett inn i Norsk Bondelag akkurat. De driver tropisk landbruk og har ikke ett øre i statlige subsidier. Men staten har visstnok begynt å ordne med en ny landevei omsider.
Ikke at jeg krever fliser på badet heller. Trivsel er viktig men luksus er ikke noe grunnleggende. Slik sett er det null og niks som trekker meg mot plasser som Hollywood eller Venice,California. For meg fortoner det seg som en slags skjærsild på jord. Tror det var slik Drillo følte seg da han var i Las Vegas. De rike og berømte får leve sitt liv. Men jeg måtte allikevel flire da en av de norske rikingene TV3 skildrer snakket om hvor hardt han jobbet. Han burde blitt med og sett jobben tropiske bønder gjør.Det er intet hvilehjem. Tvertimot er det knallhard fysisk jobbing i stekende temperaturer og for få dollar i uka.
Det kan føles fryktelig lenge siden at Norge var ett jordbruksland. Alle her vet vi at grunnlaget for vår nyeste ære og rikdom er oljen. Den gir oss økt kjøpekraft. At noen vil bli uanstendige rike bryr meg ikke så lenge de ikke gnir det inn.Det er altfor få som Olav Thon som predikerer måtehold nå. Å dyrke playboylivet som den berømte Spencer Pratt i The Hills er bare noen få forunt her ennå. Men mange drømmer om det. Det må da heller være bedre å være en jovial kar som har nok med jobb,fritid og venner. En trenger ikke mer bortsett fra sol.
Så hva unngår jeg om jeg velger å bli der nede? Jo, holdninger som Anne Holt ga uttrykk for nyss savnes ikke. Hun misunte svenskene deres politiske korrekthet. Hva? Hvorfor? Vi har da rimelig nok av omdømmesyndromet her allerede. Faktum er at det er stein konservativt her oppe. Tror det er fordi vi er så få. Vi har ikke hektet av oss menighetslogikken ennå. Fortsatt husker mange at NRK var de eneste nyhetsformidlerne. Jeg er meget lettet over heller å ha fulgt CNN og diverse de siste årene.
Så hva er så mye bedre nede i bananrepublikken? Og poenget er ikke at det er bedre der. Poenget er at det er en annen og ny utfordring. At de der nede stemmer på populister og kommunister er synd men forståelig. En sulten mann bryr seg dessverre bare om brødet. For de lutfattige høres ytringsfriheten råflott ut. Den fattige ecuatorianeren vet lite om å bli regulert av staten. Men den fattige cubaneren derimot han vet det så altfor godt. Ytrer han seg kan han miste jobb og eiendom.I Ecuador er det ennå håp om noe bedre. Gleder meg som ett barn til å se hvordan det ser ligger an der nå.