Det er forferdelig mange bilder av fattigdom som presser seg på igjen nå som jeg gjør det jeg makter for å vende tilbake til Ecuador. Jeg blir påminnet mye av det jeg opplevde ellers også. Det kommer stadig mails fra Cuba, fra Ecuador og noen jeg kjenner godt har mye med Afrika å gjøre. Slik sett er det ingen vei unna den tredje verden. Det er ikke noe jeg kan riste av meg med en drink eller ett skuldertrekk.
Det som slår meg er at enkle kår ikke er nedverdigende. Det blir bare slik når Mercedesfolkene bestemmer seg for å gni det inn og virkelig sprade med sin luksus. Den slags fører til at folk skyves unna og bort i hendene på populister og kommunister. Det er vel derfor det har gått så galt i Ecuador. Det er ikke rart det finnes mange fattige der.
So, er jeg en god protestant og føler skyld og dårlig samvittighet for alle denne nøden og mangelen. NEI,det gjør jeg ikke. Føler ikke skyld for luksusen i Norge heller. Det betyr ikke at jeg er komfortabel med forskjeller eller lidelser. Mange av de jeg har møtt der borte lider ingen nød. De lever ikke heller i luksus som oss. Noen har kun en hageslange å dusje i,spesielt på landsbygda. Noen dusjer med bøtter som på Cuba, de ER fattige. Men for de jeg vet om er ikke dette verre enn det noen nordmenn koser seg med på hyttene sine. Disse familiene i Ecuador har nok mat,frisk luft og ett rikt familieliv.De trives med sin enkle livsstil.
Problemet jeg ser er mer hva de tror om oss. Noen av dem velger misunnelsens vei. Der er ikke spesielt ecuatoriansk. Men jeg har opplevd at folk blir skuffet fordi de ikke blir satt på giverlisten min. De fatter ikke hvordan Norge fungerer, de ser ikke våre utgifter og gjeld,eller stress. De tror vi er millionærer som burde klare å brødfø hele landsbyen. En som kontaktet meg hadde 7 barn med 7 damer,og måtte betale barnebidrag,noe han nektet. Populistene der maner bare til feilslutningene da det gagner dem å klandre det rike,»gjerrige» vesten.
Til syvende og sist…det finnes folk som er kjørt langt ned uten ressurser. De lever på smuler og ikke fordi de ikke jobber eller ikke vil ha bedre kår men fordi det er vanskelig eller umulig å nå det målet. Disse menneskene trenger en håndsrekning. De trenger utdanning og hjelp til jordbruk,dyrehold eller annen selvhjelp.
Mange i Ecuador sang eller solgte mat eller gotterier på bussene når de parkerte på en ny busstasjon. Skopusserne i Quito er og viden kjent..små gutter på 8-10 år. Det er intet poeng i å prange med Dolce og Gabbana der. Det er en del av min verden jeg gladelig legger bak meg. En skal være ydmyk og ikke skrive seg opp på bekostning av «de mindre bemidlede». Politikerne deres derimot er ofte priviligerte og trenger ingen klapp på skuldrene,tvert imot.