Noen ganger oppfatter jeg at folk benekter det som er innlysende og konstatert. Jeg tror nå at mennesket er slik konstruert..at vi tror på en utopi til den sprekker som troll i solnedgang.Det er jo ofte slik barn lærer også. Både vi og dem må tydeligvis absolutt ha våre egne erfaringer før vi forstår. Men at noen benekter og konstruerer ting etter sine egne følelser får fler konsekvenser når vi er voksne, og mer fatalt er det for de som blir maktmennesker.
I våre «tryggere» dager i en økonomisk stormakt får det jo sjelden konsekvenser å benekte ting. Det er ikke som i riktig gamle dager hvor det å benekte kristendommen gikk utover trygghet og økonomi,det er nesten blir tvert om. I 2010 kan en benekte det meste her hjemme. En kan benekte Jesus,måneferden,Auschwitz og selv 11 september.
Selv synes jeg det skjer såpass i verden nå at det er nok til å gjøre meg søvnløs om jeg ikke koblet av. Noen ganger synes jeg det virker som at folk glemmer at våre landsmenn for få generasjoner siden sto imot flere typer tyranni. Når jeg leser bøkene om Max Manus opplevelser blir jeg stolt over hans standpunkter som ung mann. Han var en av flere som måtte risikere sitt liv både mot høyre og venstreekstremisme.Når han nevner tiden før krigen minner mye meg om 2010.
Jeg vet ikke hvorfor folk godtar så lett de teoriene de lærte som unge. De som har besøkt en konsentrasjonsleir og hørt overlevendes skildringer trenger ikke dvele ved det som skjedde.Det har skjedd. Er en på Ground Zero vil en få samme følelsen.,og en vil vite
For min del har jeg bodd med både cubanere og ecuatorianere. Jeg vet at cubanerne holdes i ett jerngrep,jeg har jo sett hvordan. At noen vil betvile mine opplevelser synes jeg blir rart. Vil de samme menneskene kalle det gamle DDR ett fungerende demokrati? Det skremmer meg alt folk aksepterer kun for at det skal passe inn i deres egne teorier om ting. Nordmenn reiser som aldri før. Nå mer enn noensinne burde vi jo hegnet om det Max Manus i sin tid gjorde.
Isteden foreslår noen nordmenn Fidel Castro til fredsprisen..Jeg føler bare avmakt over slikt.Ja..noen ganger føler jeg at det ville vesten stiger frem igjen i oss,som i serien Deadwood.Der var menneskene uten lov og dom,og styrt av byens første tyranniske salooneier.Han utnyttet narkomane,alkoholikere,rotløse jenter og ryddet alt som kom i hans vei av banen på en mer eller mindre «diskret» måte. I Ecuador har jeg sett lignende steder..jeg undrer meg på om vi hadde blitt slik igjen uten lov,dom og en stolt historie.Noe sier meg at mennesket har en nådeløs side som heldigvis bare overskygges av få lysende eksempler som Gandhi,Mandela og vår egen Max Manus.