Det er under en uke igjen til avreise Ecuador.Dette er vanligvis den beste,mest spennende tiden,nå rett før flyet går. Det er nå jeg bare må huske på det jeg må ha med herfra, og det er alltid noe som blir liggende igjen. Denne gangen har jeg alt pakket helsetrøyene, det blir varmt. Ikke blir det så ille å finne solkrem i morgen heller,spesielt ikke i denne snøføyka. Alt som faller ned her nå gjør bare reisen mer etterlengtet.Det er pur glede i vente…Ecuador og Stillehavet.
Å lande i Ecuador blir ett ekstra kick denne gangen. Før har jeg landet i Quito i Andesfjellene. Der har de forøvrig den kuuleste innflyvningen jeg kjenner. Flyplassen ligger midt i byen med fjell,vulkaner og en stor Mariastatue som omrisser den. Det er bare det at nå skal jeg lande i Guayaquil,Ecuadors største by.Den er enorm og ligger ved Stillehavet..og jeg har ikke vært der før.
Akkurat det gir litt sommerfugler i maven.Guayaquil er kjent for å være en litt vill by med masse kriminalitet og også kidnappinger.Det minner om Rio,men det er jo endel av forberedelsene å hausse seg litt opp,slik beholder en konsentrasjonen på topp.Guayaquil er og kjent som presidentens hjemby og som stedet han har flest motstandere. Det er noe av det som gjør turen ekstra spennende akkurat nå.
Den 30 september kom det til opptøyer i Quito. Det var ment som en lønnsprotest radikalisert av enkelte tvilsomme kretser innen politiet.Folk som mister privilegier og har våpen kan være skumle. Isteden for å hjelpe sin egen sak har de med god hjelp fra myndighetene gitt konspirasjonsteoretikere av alle slag vann på mølla.Ecuador er nemlig langt fra Kardemomme by. Det har vært angrep på dommere og advokater og jeg kan komme til ett land der demokratiet alt i lang tid har vært en illusjon.Ikke rart når presidenten ser på Cuba som ett demokrati.Jeg kan kanskje si at jeg grugleder meg mer for hver dag nå.