Så er vi i en ny valgkamp her på berget med rare utspill beregnet på de som sikkert ennå tviler. Det er litt synd at en ikke kan stemme på utenrikspolitisk kurs mer enn hvert 4 år…men det betyr ikke at den politiske verden er noen lykkelig virkelighet. Det forbløffer meg alltid å lese skråsikkerheten i kommentarfelter og leserbrev når det gjelder kompliserte og mer voldelige konflikter i vår lille verden.
Og hvordan ble det slik? Det finnes en klar tråd rett inn til den kalde krigen og det gamle Sovjetveldet. Gamle myter er blitt som nye og råhard nasjonalisme blomstrer som aldri før utenfor Europas grenser. Det skuffende for meg er at mange tror på disse mytene ennå også her…de er seige myter.
Det har kommet mange utspill de siste årene der det ekstreme venstre har støttet regimet i Havana og deres avleggere i sør Chavez og Correa. og det til tross for at de fleste innerst inne vet at disse lederne knebler ytringsfriheten og sender alle avvikere i fengsel..iallfall de som kan bli ledere for opposisjonen.
Hvorfor støtter nordmenn disse? Fordi de mener at økonomi veier langt tyngre enn moral og etikk. Istedenfor å støtte opp om en middelklasse som kunne blitt som den i Norge etter krigen så går sympatien til «de fattige masser» symbolisert ved korrupte karismatiske ledere. Alt de behøver å gjøre for å få sympati er å spille på ett voldsomt klassehat og en enorm misunnelse. Enda er det folk som fra Norges luksus støtter disse mafialederne.
Troen på at sosialismen er det eneste som kan løse fattigdomsspørmålet på en troverdig måte sitter hardt i gamle Norge. Men det var ingen Tranmæl eller Nygaardsvold som bragte velstanden til Norge. Det var en historisk prosess som ga grunnlaget for Gerhardsenepoken og vår materielle drøm.
Slik sett kan en like gjerne hevde at vi også burde takke Churchill,Roosevelt og De Gaulle for å bidratt til å knekke tyskerne under krigen. Om Ecuador og Venezuela skal oppleve noe lignende må de bytte de nåværende regimene. De må få lov til å utvikle en solidarisk middelklasse som fremmer handel og fred.
Hva FARC -geriljaen og dens støttespillere i Venezuela kan bidra med er totalt null.Det kommer ingen Gerhardsen fra ett miljø som støtter narkotikasmugling. Våre kjente navn Gerhardsen og Lie motarbeidet jo nettopp denne type kommunisme og jeg tror aldri de hadde godtatt hverken FARC, Hizbollah eller Hamas den gangen.
Menneskene som ubetinget kjøper denne messiaspropagandaen fra Sovjet-tiden der de forferdelige «vestlige imperialistene» har skylden for alle klasseskiller i 3-verdenland gjør seg selv en bjørnetjeneste. Akkurat denne uka lykkes regjeringen i Ecuador med sin egen store Kafkaprosess etter den 30 september ifjor. Den gangen satte presidenten selv igang en konfrontasjon med ett misfornøyd politikorps som gjorde opprør. Om Norge og nordmenn under ly av velstanden ønsker å støtte slike regimer da har ikke denne velstanden ført med seg noe godt..heller tvert imot.